MENSENHJØRNET: Sinne, frustrasjon og blod.

– TAKK FOR DEN!
Det er en ting som irriterer meg grenseløst. Folk som ikke har lært begrepet hvit løgn. Hvis noen har klippet seg for eksempel. Da kan man ikke bare si «Har du klippet deg?» og ikke noe mer. Du kan holde kjeft eller si «Det var fint».  Flere alternativer har du ikke. Å spørre om noen har klippet seg, eller fått ny

topp, for så ikke si noen ting er direkte ondskapsfullt. Takk for den, lissom.

Det er greit at man vil bevare et ærlig- jeg-sier-kun-det-jeg-mener-image, men hva med å beholde et hyggelig- en-man-føler-seg- vel-sammen-med-image? Hva er vitsen med å på død og liv spørre noen om de har fått ny genser hvis man ikke synes den er fin? Ja, man kan bidra til at personen ikke lenger bruker genseren og ser dum ut. Men det er jo sjelden man dummer seg ut i en genser. Oftest er det vel bare at man har forskjellig smak. Med mindre vedkommende er en god venn og rett og slett ser clueless ut/har vært veldig uheldig på klesshopping. For det er jo deilig med venninna/kompisen du vet alltid sier sannheten (til tider i hvertfall). Helst før plagget er innkjøpt, vel og merke. Brutal ærlighet er tross alt bedre enn tause stikk fra kompliment-gjerrigknarker.

Det er ganske mye jeg synes er stygt og ikke er superfan av. Jeg ser allikevel ikke poenget med å psyke ut den nye gensereieren eller feilfriserte av den grunn (det er ille nok å bli minnet om sin uheldige sveis HVER gang man ser seg i speilet, spør du meg). Og får jeg en bursdagsgave jeg synes er superkjedelig sier jeg takk og later som jeg liker den. Jeg går heller ikke  på en innflytningsfest uten å si en hyggelig kommentar om leiligheten. Man gjør bare ikke det. Hva skal de liksom gjøre hvis jeg ikke liker leiligheten? Ominnrede? Kjøpe ny leilighet?

Nei, invester i en vennlig løgn i ny og ne. Det er verdt det.

Legg igjen en kommentar